Astrid Vigenstad har gått bort og bisettes førstkommende fredag.
Astrid var blandt annet verdensmester i orientering på stafett og over mange år løper og medlem av styret i Lillehammer Orienteringsklubb.
Minneord for Astrid Vigenstad
Det er en meget aktiv dame som nå har lagt vekk o-skoene, langrennsskiene og hagla for godt.
Astrid Vigenstad var fra Dovre, men bodde på Lillehammer fra midt på 1970-tallet, og var lærer på
Hammartun skole. Hun var medlem av Lillehammer orienteringsklubb i ca. 45 år.
Hun rakk å bli kretsmester i slalåm på Lesjakog i 1958, og drev med langrenn i tilknytning til
Gudbrandsdal ungdomslag og Gudbrandsdalslaget i Oslo. Men mot midten av 1960-tallet oppdaget
hun orienteringssporten, og nesten med det samme var hun i norgeseliten. Hun meldte seg inn i
Bondeungdomslaget i Oslo, BUL, og fra 1965 var hun jevnlig å se i toppen av resultatlistene. Det året
tok hun bronse i stafett-NM, og i 1966 og 1967 ble hun Norgesmester i stafett for BUL sammen med
blant andre Ingrid Thoresen, som senere giftet seg med Ã…ge Hadler. I 1966 var de en halv time foran
neste lag.
I 1967 ble hun tatt ut til VM og tok en fjerdeplass i stafett – på Norges andrelag! Året etter gikk
hun helt til topps i stafett-VM i Lidkøping sammen med Ingrid Thoresen og Astrid Hansen, og i 1970
ble det stafett-bronse. I 1971 ble hun nordisk mester i stafett i Sundsvall.
Etter at hun giftet seg med finnmarkingen Asbjørn Rødmyr i jula 1967, ble VM-seieren tatt under
navnet Rødmyr. Men ekteskapet varte ikke.
Da hun kom til Lillehammer, ble hun straks med i Lillehammer orienteringsklubb, og høstet tallrike
premier i sin aldersklasse i små og store løp, nært og fjernt. Blant annet gikk hun til topps i det harde
fjell-orienteringsløpet "Dølaspretten" i Nord-Østerdal, og stilte jevnlig opp i sommerløpene
"Dølauka" på de kanter.
Hun kastet seg med i bedriftsterrengløpene i Sørdalskarusellen og tok en andreplass på
halvmaraton i sin klasse i fjellmaratonløpet på Valdreslflya. Hun ble også helfrellst "birkebeiner". I
2005 kunne avisen melde at hun skulle gå for sitt 25. merke. Hun var alltid blant de 20 beste i sin
klasse.
Astrids hovedinteresse utenfor o-sporten var fuglejakt. Hun hadde flere hunder gjennom livet, og
utgangspunktet for jaktturene var gjerne hytta på Dovrefjell. Hun var medlem av Lillehammer jakt-
og fiskerforening og deltok i jaktprøver med hundene sine. Jaktkamerat var ofte Ingrid Hadler. Da
Ingrid ville på reinsjakt, ble 74 år gamle Astrid med som bærer. Da så hun for dårlig til å skyte selv.
I 1981 dro hun av gårde på en fottur blant Himalayas fjell i Nepal. De gikk i 23 dager og Astrid
syntes ikke det ble for slitsomt, for de gikk jo bare korte turer – 6-7 timer. Denne turen førte til at
Astrid "adopterte" ei lita nepalsk jente som hun fulgte, besøkte og hjalp økonomisk fram til fullført
sykepleierutdannelse. Hun var også tilbake i Nepal med turvenner mange år senere.
I orienteringsklubben jobbet hun tidvis med tur-orientering, og var kasserer en periode. Astrid
kastet seg også med i turistforeningen og ble styremedlem både der og i Lillehammer natur- og
miljøforening. Men da naturvernerne gikk for hardt inn for å beholde ulven, ble hun med
folkeaksjonen mot ulv til Oslo for å protestere. Også der var hun styremedlem. Og hun var skeptisk til
OL, men ble likevel med som frivillig i 1994. Hvor lenge hun var med i malerklubben kan vi ikke si,
men i 2016 hadde hun utstilling på Dovregubbens hall.
Fra 1996 var Astrid fast deltager i veteran-VM i orientering, og naturlig nok ikke uten ambisjoner.
Det ble sølvmedalje i Canada i 2005 og i Portugal i 2008. I det norske veteranmesterskapet var hun i
teten når hun stilte. Det ble blant annet to NM-titler i 2001, og en 2003, 2005 og 2006. I 2009
avsluttet hun NM- og VM-deltagelsene med sølv i NM. KM-titlene holdt hverken hun eller vi styr på.
Astrid tok vare på kontakten med venner fra elite-årene. Hun var sine venners venn, alltid til å
stole på, men med klare meninger – en klippe som alltid var der. Hun vil bli sterkt savnet av en stor
skare langtidsvenner.
Jon Vegard Lunde og andre venner
En glad Astrid Vigenstad etter å ha mottatt sølvmedaljen i Portugal i 2008. Foto: Jon
Vegard Lunde
Vegard Lunde